Vil gi Koronautvalget fullt innsyn i hemmelige dokumenter

Nå kan det bli åpnet for at Koronautvalget får tilgang til informasjon som i dag er underlagt streng taushetsplikt. Regjeringen fremmer et lovforslag som skal sikre at utvalget får et best mulig grunnlag for å granske hvordan norske myndigheter håndterte covid-19-pandemien, inkludert omikronhåndteringen i perioden fra november 2021 til mai 2022.

For at utvalget skal kunne utføre sitt arbeid effektivt, er det behov for innsyn i dokumenter som inneholder sensitive personopplysninger. Forslaget innebærer at offentlige myndigheter og helsepersonell kan dele nødvendig informasjon med utvalget, uten hinder av lovpålagt taushetsplikt. Dette er ment å gi en mer helhetlig og grundig evaluering enn det som er mulig i dag.

For å beskytte de som deler informasjon med utvalget, foreslår regjeringen et viktig sikkerhetstiltak: Opplysningene som utvalget mottar, skal ikke kunne brukes som bevis i senere straffesaker eller sivile rettssaker. Regjeringen understreker at dette er avgjørende for at personer med relevant kunnskap skal tørre å bidra til utvalgets arbeid uten frykt for rettslige etterspill.

Lovforslaget legger opp til strenge rammer for personvern. Utvalget skal selv være behandlingsansvarlig for personopplysninger i sin arbeidsperiode, og det er lagt inn begrensninger i innsynsretten dersom behandlingen av henvendelser ville kreve en uforholdsmessig stor innsats. Når utvalget er ferdig med sitt arbeid, skal materialet avleveres til arkivdepot.

I tillegg til arbeidet med Koronautvalget, inneholder proposisjonen et forslag om en ny forskriftshjemmel i voldserstatningsloven. Denne skal gjøre det mulig å fastsette regler om at forsinkelsesrenter ikke skal løpe på statens regresskrav mens en skadevolder soner alminnelig fengselsstraff. Dette er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget for å støtte rehabilitering av straffedømte.