Vil kriminalisere terrorreiser og flykapring med ny lov
Regjeringen foreslår strengere straffer for terrorrelaterte reiser og handlinger mot luftfarten, samt en omfattende omlegging av systemet for å fryse formuesgoder for å stanse terrorfinansiering.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen vil gjøre det straffbart å reise til utlandet med terrorformål.
- Nye regler skal gjøre det lettere å stoppe flykapring og terrorhandlinger i luften.
- Myndighetene foreslår å flytte frysingen av terroristers penger fra straffeprosessloven til politiloven.
Kort fortalt
- Regjeringen vil gjøre det straffbart å reise til utlandet med terrorformål.
- Nye regler skal gjøre det lettere å stoppe flykapring og terrorhandlinger i luften.
- Myndighetene foreslår å flytte frysingen av terroristers penger fra straffeprosessloven til politiloven.
Justis- og beredskapsdepartementet har lagt frem et omfattende lovforslag som skal tette hull i norsk terrorlovgivning. Målet er å sikre at Norge oppfyller folkerettslige forpliktelser og anbefalinger fra FN og Europarådet. Blant forslagene er en ny straffebestemmelse som eksplisitt kriminaliserer det å reise til et annet land med terrorformål. Dette skal ramme både de som planlegger å begå terror, og de som reiser for å motta terrortrening.
Luftfarten er et annet satsingsområde i proposisjonen. Regjeringen foreslår å oppdatere straffeloven for å ramme moderne metoder for flykapring, inkludert bruk av teknologi for å ta kontroll over fly. Forslaget innebærer også strengere reaksjoner mot farefull bruk av luftfartøy og utslipp av farlige materialer fra fly, noe som vil legge til rette for at Norge kan tiltre internasjonale konvensjoner på området.
En av de mest omfattende endringene gjelder hvordan myndighetene kan fryse, eller «båndlegge», verdier tilhørende mistenkte terrorister. I dag skjer dette som et straffeprosessuelt tvangsmiddel under etterforskning. Regjeringen foreslår å flytte denne myndigheten over til politiloven, slik at båndlegging kan skje som et preventivt tiltak uavhengig av om det foreligger en pågående straffesak.
Denne omleggingen er en direkte oppfølging av kritikk fra Financial Action Task Force (FATF), som har påpekt at dagens system er for tett knyttet til straffeforfølgning. Ved å flytte myndigheten til politiet, mener departementet at det blir lettere å stanse pengestrømmer til terrororganisasjoner på et tidligere stadium. Dette skal sikre at terrorister og deres støttespillere ikke kan flytte eller bruke verdier mens etterforskningen pågår.
Forslagene innebærer også at informasjonsplikten for de som utfører båndlegging blir strengere, og at det innføres et eksplisitt forbud mot å gjøre formuesgoder tilgjengelige for personer som er underlagt slike restriksjoner. Endringene vil gi politiet nye verktøy for å håndheve sanksjoner mer effektivt, og skal bidra til å forebygge at norske ressurser blir benyttet til å støtte terrorhandlinger i inn- og utland.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
