Regjeringen foreslår strengere egenandel for fri rettshjelp
Regjeringen vil øke egenandelen for fri sakførsel og stramme inn reglene for hvem som har rett til statlig dekning av advokatutgifter i sivile saker.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Egenandelen ved fri sakførsel foreslås økt fra fem til åtte ganger salærsatsen.
- Regjeringen vil fjerne felleseieskifte mellom ektefeller som prioritert sakstype for fri sakførsel.
- Endringene skal bidra til mer effektiv bruk av offentlige ressurser og stimulere til utenomrettslige løsninger.
Kort fortalt
- Egenandelen ved fri sakførsel foreslås økt fra fem til åtte ganger salærsatsen.
- Regjeringen vil fjerne felleseieskifte mellom ektefeller som prioritert sakstype for fri sakførsel.
- Endringene skal bidra til mer effektiv bruk av offentlige ressurser og stimulere til utenomrettslige løsninger.
Det kan gå mot dyrere rettshjelp for mange nordmenn. Regjeringen har lagt frem et forslag om å heve taket for egenandelen man må betale når man får innvilget fri sakførsel i sivile rettssaker. Hva betyr dette for lommeboken din? I praksis innebærer forslaget at den øvre grensen for egenandelen økes fra fem til åtte ganger den offentlige salærsatsen.
Formålet med justeringen er todelt. Regjeringen ønsker for det første å begrense de samlede utgiftene staten har til rettshjelpsordningen. For det andre er målet å gi de som trenger bistand et sterkere økonomisk incentiv til å løse konflikter utenfor rettssalen. Ved å øke terskelen for å gå til domstolene, håper departementet at flere velger minnelige løsninger i samarbeid med advokater på et tidligere stadium.
En annen betydelig endring i forslaget er fjerningen av felleseieskifte mellom ektefeller som en prioritert sakstype for fri sakførsel. Dersom dette vedtas, vil ikke lenger personer automatisk ha krav på statlig betalt advokat i slike økonomiske oppgjør. Unntaket vil være dersom saken oppfyller strenge vilkår for fri sakførsel etter lovens unntaksbestemmelser.
Departementet understreker at rettshjelpsordningen skal fungere som en sikkerhetsventil for de med lavest inntekt, men at det er nødvendig med jevnlige justeringer for å sikre en bærekraftig ressursbruk. De peker på at det offentlige i dag bruker betydelige summer på rettshjelp, og at prioriteringene må treffe der behovet er aller størst.
Forslaget sendes nå til Stortinget for videre behandling. Dersom lovendringene blir vedtatt, vil de etter planen tre i kraft fra 1. januar 2017. Mange aktører i rettsfeltet har allerede kommet med innspill til de foreslåtte innstrammingene, og debatten om balansen mellom rettssikkerhet og økonomiske hensyn vil trolig prege den kommende prosessen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
