Vil skrote strenge sykkelvei-krav for å spare penger
Et representantforslag tar til orde for å endre Statens vegvesens rigide regelverk. Målet er å bygge flere, enklere og billigere sykkel- og gangveier utenfor de største byene.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne mener dagens strenge krav til bredde og stigning gjør det for dyrt å bygge trygge veier for myke trafikanter.
- De ønsker å åpne for enklere løsninger, som grusede turstier, for å få mer trafikksikkerhet for skattepengene.
- Forslaget er fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.
Kort fortalt
- Forslagsstillerne mener dagens strenge krav til bredde og stigning gjør det for dyrt å bygge trygge veier for myke trafikanter.
- De ønsker å åpne for enklere løsninger, som grusede turstier, for å få mer trafikksikkerhet for skattepengene.
- Forslaget er fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.
Mange lokalsamfunn i Norge mangler i dag tilstrekkelige sykkel- og gangveier, noe som tvinger myke trafikanter til å ferdes langs sterkt trafikkerte veier. Bård Hoksrud (FrP), Tor André Johnsen (FrP), Åshild Bruun-Gundersen (FrP) og Terje Halleland (FrP) mener at dagens rigide regelverk fra Statens vegvesen er hovedårsaken til at utbyggingen går for sakte.
Forslagsstillerne hevder at kravene til blant annet bredde, stigning og dekke er unødig strenge og kostbare, spesielt utenfor de store byene. De viser til at man i mange tilfeller kan oppnå god trafikksikkerhet med langt rimeligere alternativer, som for eksempel en gruset tursti tilpasset terrenget, fremfor å bygge brede asfalterte veier som krever store inngrep.
I forslaget pekes det på at dagens håndbøker prioriterer firkantede tekniske krav fremfor målet om økt trafikksikkerhet og folkehelse. Ved å forenkle disse standardene, håper representantene at kommunene kan få bygget ut flere kilometer med trygge veier for samme sum som i dag brukes på svært dyre prosjekter.
Erfaringer fra prosjekter som den såkalte Lesjamodellen og strekninger langs fylkesvei 216 trekkes frem som bevis på at enklere løsninger fungerer godt i praksis. Forslagsstillerne mener at Vegvesenet i for liten grad har vært villige til å gi unntak fra dagens rigide regler for å tillate lignende kostnadseffektive tiltak andre steder.
Forslaget går nå til behandling i Stortinget. Dersom kravene blir endret, vil det kunne bety at flere distriktskommuner raskere kan realisere sykkel- og gangveier som i dag ikke har vært økonomisk mulig å gjennomføre under gjeldende regelverk.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
