Vil stoppe regjeringens erstatningstak for uskyldige
Et stortingsflertall setter foten ned for regjeringens forslag om å innføre en øvre beløpsgrense for erstatning til personer som har vært utsatt for uberettiget strafforfølgning.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen ønsket å begrense statens utbetalinger ved erstatning etter strafforfølgning.
- Et flertall i justiskomiteen avviser forslaget og mener dagens prinsipper må ligge fast.
- Arbeiderpartiet er alene om å støtte forslaget i komiteen.
Kort fortalt
- Regjeringen ønsket å begrense statens utbetalinger ved erstatning etter strafforfølgning.
- Et flertall i justiskomiteen avviser forslaget og mener dagens prinsipper må ligge fast.
- Arbeiderpartiet er alene om å støtte forslaget i komiteen.
Nå kan regjeringens plan om å sette et tak på hvor mye uskyldige kan få i erstatning etter en feilslått straffeprosess være i ferd med å gå i vasken. Justiskomiteen har levert sin innstilling, og et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti går samlet imot forslaget.
Regjeringen hadde foreslått en beløpsgrense på 160 ganger folketrygdens grunnbeløp for økonomisk tap. Formålet var å skjerme staten fra svært høye erstatningskrav i enkeltsaker. Flertallet i komiteen mener imidlertid at økte utgifter ikke er et godt nok argument for å fravike prinsippet om at staten skal bære ansvaret når de utsetter borgere for inngripende tiltak uten at det foreligger skyld.
Arbeiderpartiet er det eneste partiet i komiteen som støtter regjeringens forslag. De argumenterer for at dagens ordning må justeres for å unngå ekstraordinært høye krav, samtidig som de understreker at ordningen forblir en viktig rettssikkerhetsgaranti.
Saken har vakt debatt om hvorvidt staten bør ha et objektivt ansvar for de økonomiske konsekvensene av sin rettshåndhevelse. Flertallet peker på at det er staten som står nærmest til å bære den økonomiske risikoen når tiltaler senere viser seg å være basert på feilvurderinger, fremfor at den enkelte må føre bevis for uaktsomhet.
Selv om komiteen nå har gitt sin tilrådning om å ikke vedta regjeringens forslag, er ikke den endelige avgjørelsen tatt før saken debatteres og stemmes over i Stortingets sal i juni. Dersom flertallet holder fast ved sitt syn, vil forslaget om en beløpsgrense bli nedstemt.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
