Vil stramme grepet om kritisk infrastruktur
Regjeringen foreslår strengere kontroll med anskaffelser til kritisk infrastruktur, færre klareringsmyndigheter og lovfesting av digital overvåking for å styrke nasjonal sikkerhet mot spionasje og sabotasje.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Bedrifter må vurdere risiko ved kjøp av utstyr og tjenester til kritisk infrastruktur.
- Antall instanser som sikkerhetsklarerer personell skal reduseres kraftig.
- NSM får lovfestet ansvar for nasjonal respons på dataangrep.
Kort fortalt
- Bedrifter må vurdere risiko ved kjøp av utstyr og tjenester til kritisk infrastruktur.
- Antall instanser som sikkerhetsklarerer personell skal reduseres kraftig.
- NSM får lovfestet ansvar for nasjonal respons på dataangrep.
Forsvarsdepartementet har lagt frem en omfattende pakke med endringer i sikkerhetsloven. Målet er å tette sikkerhetshull i et trusselbilde som preges av økt spionasje og avanserte dataangrep mot samfunnskritiske funksjoner.
Det mest inngripende forslaget er en varslingsplikt ved anskaffelser til kritisk infrastruktur. Bedrifter må heretter selv vurdere risikoen ved sine kjøp. Hvis det er fare for at leveransen kan føre til sabotasje eller spionasje, må saken varsles. I ytterste konsekvens kan Kongen i statsråd stanse en anskaffelse eller stille strenge vilkår.
Samtidig foreslås en storstilt opprydding i måten folk sikkerhetsklareres på. I dag er det over 40 ulike klareringsmyndigheter i Norge. Regjeringen vil samle dette i to hovedmyndigheter: én for sivil sektor og én for forsvarssektoren. Dette skal gi mer robuste fagmiljøer og raskere saksbehandling.
Videre foreslås det å lovfeste dagens digitale forsvarssystemer. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) får nå et formelt lovgrunnlag for å drive nasjonal responsfunksjon mot alvorlige dataangrep og overvåking av godkjente informasjonssystemer. Dette skal sikre at staten raskt kan oppdage og håndtere trusler mot digitale systemer.
Forslagene innebærer også at regjeringsmedlemmer og høyesterettsdommere unntas fra ordinær sikkerhetsklarering. Dette er en lovfesting av praksisen som allerede følges i dag, der disse rollene anses som tilstrekkelig avklart gjennom utnevnelsesprosessen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
