Vil tvinge private aktører til å arkivere offentlige tjenester
Regjeringen foreslår en ny arkivlov som skal sikre at viktige samfunnsdata blir bevart for ettertiden, uavhengig av om tjenestene utføres av offentlige organer eller private leverandører.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen fremmer forslag til en helt ny arkivlov.
- Loven skal sikre bedre dokumentasjon av offentlige tjenester, også når de settes ut til private.
- Formålet er å styrke rettssikkerheten og bevare kulturarven i en digital tid.
Kort fortalt
- Regjeringen fremmer forslag til en helt ny arkivlov.
- Loven skal sikre bedre dokumentasjon av offentlige tjenester, også når de settes ut til private.
- Formålet er å styrke rettssikkerheten og bevare kulturarven i en digital tid.
Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt frem forslag til en omfattende ny arkivlov. Dagens lov fra 1992 er utdatert og fungerer dårlig i en tid hvor offentlig forvaltning i stor grad er digitalisert. Det nye lovforslaget skal sørge for at dokumentasjonen som blir til i dagens forvaltning blir sikret, lagret og bevart på en forsvarlig måte.
En av de største endringene i forslaget er utvidelsen av hvem loven skal gjelde for. I dag er det primært offentlige organer som er underlagt arkivplikt. Med det nye lovforslaget vil også private aktører som utfører lovpålagte oppgaver på vegne av det offentlige, bli omfattet av krav om dokumentasjon og arkivering. Dette skal sikre at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt, selv når tjenester leveres av private.
Digitaliseringen av offentlig sektor fører til enorme mengder data. Regjeringen ønsker med loven å sikre at denne informasjonen ikke går tapt, enten det er snakk om vedtak eller annen vesentlig dokumentasjon. Loven stiller krav til at arkivene skal forvaltes slik at informasjonen forblir autentisk, uendret og tilgjengelig, uansett hvilket teknologisk system som brukes.
Det foreslås også nye sanksjonsmuligheter for å sikre at loven faktisk følges. Nasjonalarkivet (tidligere Arkivverket) får utvidet myndighet til å føre tilsyn, og kan i alvorlige tilfeller ilegge tvangsmulkt dersom pålegg om retting eller rekonstruksjon av tapt dokumentasjon ikke blir fulgt opp. Lovforslaget åpner også for at grove brudd på arkivplikten kan straffes med bøter.
Lovforslaget er nå sendt til Stortinget for behandling. Dersom forslaget blir vedtatt, vil det gi en mer moderne ramme for hvordan dokumentasjon om samfunnet vårt skal tas vare på for fremtidige generasjoner. Dette skal bidra til å styrke både den demokratiske kontrollen og den historiske kunnskapen om samfunnsutviklingen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
