Enstemmig vedtak gir Sannhetskommisjonen full tilgang til taushetsbelagt informasjon
Stortinget har enstemmig vedtatt en ny særlov som sikrer Sannhets- og forsoningskommisjonen nødvendig tilgang til taushetsbelagte opplysninger og sensitive personopplysninger for å kunne utføre sitt historiske granskningsarbeid.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Sannhets- og forsoningskommisjonen får nå lovhjemmel til å hente inn taushetsbelagt informasjon.
- Kommisjonens ansatte får streng taushetsplikt som varer i 100 år.
- Opplysninger gitt til kommisjonen kan ikke brukes som bevis i senere rettssaker.
Kort fortalt
- Sannhets- og forsoningskommisjonen får nå lovhjemmel til å hente inn taushetsbelagt informasjon.
- Kommisjonens ansatte får streng taushetsplikt som varer i 100 år.
- Opplysninger gitt til kommisjonen kan ikke brukes som bevis i senere rettssaker.
Et enstemmig Storting har vedtatt en særlov som gir Sannhets- og forsoningskommisjonen verktøyene de trenger for å granske fornorskingspolitikken og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner. Loven skal sikre at kommisjonen får tilgang til all relevant informasjon, selv når denne er underlagt taushetsplikt.
Formålet med loven er å legge til rette for en grundig og fullstendig kartlegging av historien. Kommisjonen vil nå kunne behandle sensitive personopplysninger uten samtykke fra de berørte partene, noe som er ansett som avgjørende for å få et rettferdig bilde av hvordan myndighetenes politikk har påvirket grupper og enkeltindivider.
For å bygge tillit hos befolkningen innføres det en streng taushetsplikt for alle som jobber for kommisjonen. Denne taushetsplikten skal vare i 100 år, også etter at kommisjonens arbeid er avsluttet. Dette skal gi trygghet for dem som ønsker å dele sine historier med kommisjonen.
Loven inneholder også et viktig bevisforbud. Opplysninger som kommisjonen mottar i arbeidet sitt, kan ikke brukes som bevis i senere straffesaker eller sivile søksmål. Dette grepet er ment for å hindre at informanter vegrer seg for å fortelle sine historier av frykt for rettslige etterspill.
Etter at kommisjonen har levert sin endelige rapport, skal alt materiale som ikke skal overføres til Arkivverket, kasseres. Loven trer i kraft umiddelbart, og de fleste bestemmelsene vil opphøre når kommisjonens arbeid er fullført.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
