Ny lov skal gi Barnevoldsutvalget full innsyn i taushetsbelagte saker
Barnevoldsutvalget trenger tilgang til sensitive opplysninger for å granske svikt i barnevern og andre etater. Nå foreslår departementet en midlertidig lov som skal sikre nødvendig informasjonsflyt i kritiske saker.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Barnevoldsutvalget skal granske alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.
- Forslaget gir utvalget lovhjemmel til å hente inn taushetsbelagte opplysninger uten samtykke.
- Informasjon gitt til utvalget får et strengt bevisforbud i senere straffesaker og sivile rettsprosesser.
Kort fortalt
- Barnevoldsutvalget skal granske alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.
- Forslaget gir utvalget lovhjemmel til å hente inn taushetsbelagte opplysninger uten samtykke.
- Informasjon gitt til utvalget får et strengt bevisforbud i senere straffesaker og sivile rettsprosesser.
Etter at Barnevoldsutvalget ble oppnevnt for å gå gjennom alvorlige saker der barn har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, har det oppstått et behov for en mer effektiv tilgang til informasjon. Utvalget skal undersøke hvor tjenesteapparatet eventuelt har sviktet, men møter i dag barrierer i form av strenge taushetspliktsregler i ulike offentlige etater.
Regjeringen fremmer nå et forslag til en midlertidig lov som skal fjerne disse hindringene. Formålet er at utvalget skal kunne utføre sitt mandat fullt ut ved å hente inn dokumenter og opplysninger fra helsetjenester, barnevern, skole og politi. Uten denne lovendringen frykter departementet at utvalget ikke vil få det nødvendige helhetsbildet som kreves for å lære av feil.
For å ivareta personvernet til barna og familiene som berøres, inneholder forslaget flere sikkerhetsmekanismer. Bare en utvalgt krets i utvalget, bestående av leder, nestleder og sekretariatet, skal få full innsikt i uanonymiserte dokumenter. De øvrige medlemmene vil kun få tilgang til sakene etter at direkte identifiserbare opplysninger, som navn og adresse, er fjernet.
Et sentralt punkt i forslaget er et bevisforbud. Opplysninger som gis til utvalget skal ikke kunne brukes som bevis i senere straffesaker eller sivile rettstvister mot personen som avgir informasjonen. Dette grepet er ment å skape trygghet for informanter, slik at de kan snakke fritt om egne erfaringer uten frykt for juridiske sanksjoner eller karrieremessige konsekvenser.
Den midlertidige loven er planlagt å gjelde for en begrenset periode på tre år. Departementet understreker at loven er et viktig verktøy for å sikre kunnskapsinnhenting, som igjen skal bidra til at alvorlige hendelser mot barn og unge i fremtiden kan forebygges og forhindres gjennom et mer robust tjenesteapparat.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
