Nye regler: Vergemål skal nå være en frivillig støtteordning
Stortinget har vedtatt endringer i vergemålsloven for å sikre at vergemål er en frivillig støtteordning, der den enkeltes egne ønsker og selvbestemmelsesrett står i sentrum for bistanden.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Vergemål blir nå tydelig definert som en frivillig støtteordning.
- Personens egne ønsker og preferanser skal ligge til grunn for beslutninger.
- Aldersgrensen for barns rett til å bli hørt senkes til syv år.
Kort fortalt
- Vergemål blir nå tydelig definert som en frivillig støtteordning.
- Personens egne ønsker og preferanser skal ligge til grunn for beslutninger.
- Aldersgrensen for barns rett til å bli hørt senkes til syv år.
Etter en grundig behandling i Stortinget er det nå vedtatt en rekke endringer i vergemålsloven. Det viktigste formålet med reformen er å styrke den enkeltes rett til selvbestemmelse. Loven tydeliggjør nå at et vergemål skal være en frivillig ordning, hvor utgangspunktet alltid er personens eget samtykke og ønske om bistand.
For de som ikke selv kan formidle hva de vil, innføres det nå klarere krav til hvordan vergen skal tolke personens vilje. Vergens hovedoppgave skal være å støtte personen i å realisere egne ønsker, fremfor å kun fokusere på hva som objektivt anses som vedkommendes «beste interesse». Dersom personen ikke ønsker vergemål, skal dette som hovedregel heller ikke opprettes.
Reformen innebærer også endringer for barn. Aldersgrensen for når barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem, senkes fra tolv til syv år. Dette skal sikre at barnets egne synspunkter tillegges vekt i større grad enn tidligere, i tråd med deres alder og modenhet.
Stortinget har også vedtatt flere tekniske endringer for å forenkle hverdagen for både vergehavere og offentlige myndigheter. Dette inkluderer tiltak for digitalisering av vergefullmakter og bedre systemer for kontroll av økonomiforvaltning. Formålet er at informasjonsutveksling mellom ulike etater skal bli mer effektiv, uten at det går på bekostning av personvernet.
Selv om forslag fra opposisjonen om å sende saken tilbake til regjeringen eller endre visse varslingsregler ikke fikk flertall, var det bred enighet i Stortinget om at dagens lovverk trengte oppdateringer. Arbeidet med å sikre at vergemålsloven fullt ut reflekterer internasjonale menneskerettslige forpliktelser, vil fortsette i en helhetlig gjennomgang av regelverket i tiden som kommer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.





