Regjeringen vil kutte i etterbetaling av barnetrygd for flyktninger

Regjeringen Støre legger nå frem forslag om å stramme inn reglene for etterbetaling av barnetrygd. Forslaget innebærer at dagens mulighet til å få etterbetalt stønad for inntil tre år fjernes, og erstattes av en hovedregel om etterbetaling for inntil tre måneder. Hva betyr dette for lommeboken til de som kommer til Norge? For mange flyktninger vil dette bety en betydelig reduksjon i de økonomiske stønadene de har kunnet motta i den første fasen etter ankomst.

Formålet med innstrammingen er å bringe norske ytelser mer på linje med våre naboland. Regjeringen peker på at dagens generøse ordninger kan ha fungert som et trekkplaster, og at ankomstene fra Ukraina må være bærekraftige over tid. Ved å endre reglene håper myndighetene å dempe presset på kommunene, som allerede merker stor belastning på tjenestetilbud som bolig, helse og barnehager.

Selve kjernen i forslaget er en endring i hvordan botid beregnes for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Forslaget innebærer at disse personene tidligst anses som bosatt i riket fra det tidspunktet deres første ettårige oppholdstillatelse utløper. Dette betyr i praksis at de ikke lenger vil ha rett til barnetrygd for det første året de har bodd i Norge.

Selv om forslaget vil ramme økonomien til mange ukrainske barnefamilier, argumenterer regjeringen for at de har et legitimt behov for å prioritere nasjonale ressurser. De understreker at asylsøkere og fordrevne uansett blir ivaretatt økonomisk gjennom mottakssystemet mens de venter på endelig bosetting. Målet er at tiltaket skal bidra til å utjevne nivået på ankomstene til Norge med våre naboland.

Forslaget inneholder også en sikkerhetsventil. Det legges opp til unntaksregler for tilfeller der det er åpenbart at søkeren ikke har kunnet fremme krav tidligere på grunn av alvorlig sykdom, skade eller misvisende informasjon fra myndighetene. Forslaget er nå sendt til Stortinget for behandling, og ingenting er foreløpig vedtatt.