Stortinget viderefører særregler for ukrainske flyktninger frem til 2026
Stortinget har vedtatt å forlenge midlertidige lovendringer for ukrainske flyktninger. Samtidig strammes reglene for barnetrygd inn, mens bussjåfører fra Ukraina får enklere vei ut i jobb.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Midlertidige unntaksregler for ukrainske flyktninger videreføres til 1. juli 2026.
- Reglene for etterbetaling av barnetrygd strammes inn for å hindre dobbeltutbetalinger.
- Ukrainske bussjåfører får midlertidig unntak fra botidskrav for å dekke behovet i transportsektoren.
Kort fortalt
- Midlertidige unntaksregler for ukrainske flyktninger videreføres til 1. juli 2026.
- Reglene for etterbetaling av barnetrygd strammes inn for å hindre dobbeltutbetalinger.
- Ukrainske bussjåfører får midlertidig unntak fra botidskrav for å dekke behovet i transportsektoren.
Et flertall på Stortinget har vedtatt å videreføre en rekke midlertidige lover knyttet til håndteringen av fordrevne fra Ukraina. Endringene skal gjelde frem til sommeren 2026, og målet er å legge til rette for at kommunene kan planlegge for en vedvarende situasjon med høye flyktningankomster.
En viktig endring er innstrammingen i barnetrygdloven. Dagens ordning, som har åpnet for etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år, erstattes nå med en hovedregel om tre måneders etterbetaling. Dette gjøres for å bringe barnetrygden mer i tråd med folketrygdloven og unngå at familier mottar overlappende stønader.
For å få flere raskt ut i arbeid, innføres det også et midlertidig unntak i yrkestransportloven. Ukrainske flyktninger som kan fremlegge autentisk politiattest, slipper nå kravet om botid i Norge for å få kjøreseddel til buss. Dette er et direkte tiltak for å dekke det store behovet for bussjåfører i landet.
Videreføringen innebærer også at departementet gis fullmakt til å gjøre unntak fra visse frister i barnevernloven og pasientrettighetsloven. Dette skal sikre at helsevesenet og barnevernstjenesten kan omprioritere ressurser dersom kapasiteten blir kritisk presset på grunn av et høyt antall ankomster.
Politisk har saken skapt debatt om balansen mellom tilpasningsdyktighet og rettigheter. Mens flertallet støtter videreføringen for å sikre bærekraft i tjenestene, har opposisjonspartier som SV og Rødt kritisert enkelte av kuttene i stønadsordninger og unntakene i lovverket for å kunne sette barns rettigheter til side.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
