Sjøfartsdirektoratet får direkte tilgang til Folkeregisteret
Stortinget har enstemmig vedtatt en lovendring som gir Sjøfartsdirektoratet lovhjemmel til å hente nødvendig informasjon fra Folkeregisteret, for å kunne utføre sine lovpålagte oppgaver knyttet til skipsregistrering.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Sjøfartsdirektoratet får rett til å hente nødvendige personopplysninger fra Folkeregisteret.
- Endringen skal sikre at direktoratet kan utføre sine oppgaver etter sjøloven.
- Lovendringen innebærer ingen endring i rettstilstanden, da dette tidligere var tillatt gjennom dispensasjon.
Kort fortalt
- Sjøfartsdirektoratet får rett til å hente nødvendige personopplysninger fra Folkeregisteret.
- Endringen skal sikre at direktoratet kan utføre sine oppgaver etter sjøloven.
- Lovendringen innebærer ingen endring i rettstilstanden, da dette tidligere var tillatt gjennom dispensasjon.
Etter en enstemmig beslutning i Stortinget er det nå klart at Sjøfartsdirektoratet får formell lovhjemmel til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret. Dette grepet er nødvendig for at direktoratet skal kunne forvalte skipsregistrene NIS og NOR på en effektiv og lovlig måte.
Behovet for informasjonen oppstår blant annet ved kontroll av skipseieres nasjonalitet, bosted og familieforhold. Sjøfartsdirektoratet trenger også tilgang til registeret for å følge opp saker ved dødsfall, eller for å undersøke om vitner er nærstående til personer som får rettigheter knyttet til dokumenter under registrering.
Tidligere har Sjøfartsdirektoratet basert seg på løyve fra Skattedirektoratet for å hente ut slike opplysninger. Med den nye folkeregisterloven fra 2016 ble det imidlertid innført krav om at hjemmel for utlevering av taushetsbelagt informasjon må fremgå direkte av det aktuelle saksområdets eget lovverk.
Departementet understreker at denne lovendringen kun viderefører den eksisterende rettstilstanden. Det er derfor ikke forventet at vedtaket vil føre til økonomiske eller administrative konsekvenser for staten eller de berørte partene.
Stortingets næringskomité, bestående av representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, stilte seg enstemmig bak forslaget. Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen fastsetter.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
