Stortinget sier nei til ny nasjonal mobbeavtale for skolen
Stortinget har stemt ned forslaget om å innføre en forpliktende avtale for å bekjempe mobbing i skolen. Flertallet mener eksisterende tiltak og regelverk er bedre egnet for å håndtere utfordringene.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har behandlet et forslag om en ny forpliktende mobbeavtale for skolen.
- Forslaget om en IA-lignende avtale for å halvere mobbetallene ble nedstemt.
- Flertallet viser til at dagens regelverk og eksisterende partnerskap allerede ivaretar dette arbeidet.
Kort fortalt
- Stortinget har behandlet et forslag om en ny forpliktende mobbeavtale for skolen.
- Forslaget om en IA-lignende avtale for å halvere mobbetallene ble nedstemt.
- Flertallet viser til at dagens regelverk og eksisterende partnerskap allerede ivaretar dette arbeidet.
Et forslag fra Venstre om å etablere en forpliktende avtale for en inkluderende skolehverdag ble nedstemt i Stortinget. Forslagsstillerne, deriblant Abid Raja (V), Guri Melby (V) og Grunde Almeland (V), ønsket en avtale etter modell fra arbeidslivets IA-avtale med konkrete mål om å halvere mobbingen i skolen.
Flertallet i Stortinget mente imidlertid at en ny, overordnet avtalestruktur ikke var veien å gå. De argumenterte for at skolen allerede er forpliktet gjennom opplæringsloven til å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle elever.
Medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet pekte på at det allerede finnes et etablert «Partnerskap mot mobbing» med 16 deltakende organisasjoner. De mener at ressurser og innsats bør rettes mot å styrke det lokale arbeidet fremfor å innføre nye, nasjonale forpliktelser som kan føre til mer byråkrati.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreket i debatten at mobbing er et alvorlig samfunnsproblem med store konsekvenser. Selv om de delte engasjementet for å bekjempe problemet, mente de at løsningen heller ligger i økt bemanning og flere ulike yrkesgrupper ute i skolene, snarere enn en ny avtale etter arbeidslivsmodellen.
Hele komiteen uttrykte enighet om at skolemiljøet er avgjørende for barns læring og helse, og at arbeidet mot krenkelser og diskriminering må prioriteres høyt. Stortinget har dermed landet på at dagens rammeverk og pågående satsinger er de viktigste verktøyene i arbeidet videre for å sikre trygge skolehverdager for barn og unge.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
