Strengere regler for grunnvann og økt kommunalt ansvar for småkraft vedtatt

Et flertall på Stortinget har vedtatt omfattende endringer i vannressursloven for å sikre en mer bærekraftig forvaltning av grunnvannsressursene. De nye reglene innebærer blant annet en lovfestet aktsomhetsplikt for alle som utfører boring eller andre tiltak som kan påvirke grunnvannet. Målet er å unngå skade på miljøet, allmenne interesser eller privat eiendom.

I tillegg til de nye kravene til aktsomhet, innføres det nå konsesjonsplikt for grunnvannstiltak som kan ha nevneverdige virkninger for allmenne interesser. Myndighetene får også hjemmel til å kreve meldeplikt for større uttak av grunnvann. Dette skal gi vassdragsmyndigheten bedre oversikt og mulighet til å vurdere om tiltakene krever en grundigere konsesjonsbehandling.

Villaksen får også styrket rettsvern gjennom lovendringen. Når det treffes vedtak om tiltak i vassdrag, skal det nå legges særskilt vekt på Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette sikrer at hensynet til laksens levevilkår blir en sentral del av beslutningsgrunnlaget i alle relevante saker.

Videre er det vedtatt at kommunene får myndighet til å gi konsesjon til vannkraftverk med en installert effekt på inntil 1 megawatt. Dette er et ledd i å desentralisere forvaltningen og forenkle prosessene for mindre kraftutbygginger. NVE vil fortsatt ha tilsynsansvar i driftsfasen og kontroll med damsikkerheten, mens kommunen får ansvaret for tilsyn i byggefasen.

Lovendringene omfatter også jordlova, hvor det er vedtatt unntak fra enkelte omdisponeringsregler for tiltak som allerede har konsesjon etter energiloven eller vannressursloven. Dette skal bidra til en mer forutsigbar prosess for utbyggere, samtidig som landbrukshensyn skal ivaretas gjennom konsekvensutredninger og ordinær konsesjonsbehandling.