Vil åpne for å dele flyktningers kompetanse med flere arbeidsgivere
Regjeringen foreslår en midlertidig lovendring som gir offentlige instanser mulighet til å dele kompetanseopplysninger om ukrainske flyktninger, for å raskere kunne koble dem med relevante jobber i offentlig sektor.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen vil fjerne taushetsplikt for å dele flyktningers kompetanse.
- Formålet er å få personer med kollektiv beskyttelse raskere ut i jobb.
- Forslaget gjelder midlertidig frem til sommeren 2024.
Kort fortalt
- Regjeringen vil fjerne taushetsplikt for å dele flyktningers kompetanse.
- Formålet er å få personer med kollektiv beskyttelse raskere ut i jobb.
- Forslaget gjelder midlertidig frem til sommeren 2024.
Mange ukrainske flyktninger sitter på verdifull kompetanse, men i dag kan strenge regler for taushetsplikt hindre at denne informasjonen når frem til offentlige arbeidsgivere. Nå foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet en midlertidig lovendring som skal gjøre det lettere å koble flyktninger med jobb i statlige, kommunale eller fylkeskommunale tjenester.
Forslaget innebærer at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kan få hjemmel til å utlevere informasjon om flyktningers utdanning og arbeidserfaring. I dag ligger disse opplysningene i direktoratets registre, men de er beskyttet av strenge personvernregler. Ved å åpne for at disse kan deles, håper myndighetene å avhjelpe bemanningsbehovet i sektorer som helse, skole og barnehage.
Det understrekes at forslaget kun gjelder personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Informasjonen som kan deles inkluderer detaljer fra kompetansekartlegginger eller karriereveiledning. Dette kan omfatte alt fra språkkunnskaper og førerkort til mer spesialisert fagutdanning og arbeidserfaring som kan være direkte anvendbar i norske tjenestetilbud.
Siden forslaget innebærer behandling av personopplysninger, følger det strenge føringer for personvern. Departementet presiserer at ordningen skal være midlertidig og at mobiliseringen av ressurser skal være frivillig for den enkelte flyktning. Målet er å sikre at opplysninger kun deles når det er nødvendig for sysselsetting, og i tråd med gjeldende personvernregler.
Dersom lovforslaget vedtas, vil det være en midlertidig løsning. Planen er at hjemmelen skal tre i kraft umiddelbart, men opphøre 1. juli 2024. På denne måten ønsker myndighetene å legge til rette for en raskere vei til arbeidslivet for fordrevne fra Ukraina, samtidig som de ivaretar hensynet til individets personvern i en krevende tid.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
