Vil gjøre det dyrere å bryte loven: Foreslår bøter til ledere ved arbeidslivskriminalitet
Rødt-representanter foreslår å gi Arbeidstilsynet makt til å ilegge personlige bøter til ledere i virksomheter som begår grove brudd på arbeidsmiljøloven for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Arbeidstilsynet kan i dag bare bøtelegge virksomheter, ikke enkeltpersoner.
- Ledende personer kan i dag sitte igjen med profitt selv om selskapet går konkurs.
- Forslaget skal gjøre det mindre lønnsomt å drive med arbeidslivskriminalitet.
Kort fortalt
- Arbeidstilsynet kan i dag bare bøtelegge virksomheter, ikke enkeltpersoner.
- Ledende personer kan i dag sitte igjen med profitt selv om selskapet går konkurs.
- Forslaget skal gjøre det mindre lønnsomt å drive med arbeidslivskriminalitet.
Det kan bli slutt på at ledere slipper unna økonomisk etter grove brudd på arbeidsmiljøloven. Mímir Kristjánsson (R) og Bjørnar Moxnes (R) har fremmet et forslag som skal gi Arbeidstilsynet nye verktøy for å stanse arbeidslivskriminalitet. Dagens regelverk tillater i dag kun gebyrer til selve virksomheten, noe forslagsstillerne mener skaper et alvorlig hull i loven.
Problemet oppstår ofte når selskaper som blir ilagt gebyr, ender opp med å gå konkurs. Siden gebyret er knyttet til foretaket, faller kravet bort sammen med konkursen. Dette fører til at samfunnet ender opp med tapet, mens personene bak virksomheten i verste fall kan sitte igjen med gevinsten og starte opp igjen med tilsvarende drift.
Forslaget går ut på å endre arbeidsmiljøloven slik at Arbeidstilsynet kan rette overtredelsesgebyrer direkte mot personer i ledende roller. Målet er å skape en preventiv effekt ved å sikre at det ikke lenger er risikofritt eller lønnsomt å ignorere lovverket.
Flere andre offentlige instanser, som Forbrukertilsynet, Finanstilsynet og Luftfartstilsynet, har allerede fullmakter til å gi gebyrer til privatpersoner i ledende stillinger. Rødt mener derfor at Arbeidstilsynet bør få tilsvarende myndighet for å kunne håndtere tilfeller hvor ledere bevisst profitterer på lovbrudd.
Forslaget ligger nå til vurdering hos Stortinget. Dersom endringen blir vedtatt, vil det markere en betydelig skjerpelse i hvordan myndighetene kan forfølge aktører som opererer i gråsonen av arbeidslivet og unndrar seg ansvar gjennom konkurs.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
