Vil granske skjermbruken i skolen: Frykter teknologigiganter styrer undervisningen
Tre representanter fra partiet Rødt foreslår nå en kritisk gjennomgang av digitaliseringen i norsk skole, drevet av bekymring for barnas læring og teknologiselskapenes innflytelse i klasserommet.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Rødt-representanter foreslår en kritisk gransking av skjermbruken i grunnskolen.
- De stiller spørsmål ved om teknologigiganter styrer utviklingen på bekostning av elevenes læring.
- Forslaget inkluderer krav om skjermfrie spisepauser og innføring av restriksjoner for hjemmebruk av digitale enheter.
Kort fortalt
- Rødt-representanter foreslår en kritisk gransking av skjermbruken i grunnskolen.
- De stiller spørsmål ved om teknologigiganter styrer utviklingen på bekostning av elevenes læring.
- Forslaget inkluderer krav om skjermfrie spisepauser og innføring av restriksjoner for hjemmebruk av digitale enheter.
Norske elever er blant de mest digitaliserte i verden, men nå settes det spørsmålstegn ved om utviklingen har gått for langt. Stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt (R), Sofie Marhaug (R) og Mímir Kristjánsson (R) har fremmet et representantforslag som krever en grundig gransking av hvordan digitale verktøy preger skolehverdagen. Bakgrunnen er en bekymring for om det er elevenes læringsutbytte eller de store teknologiselskapenes økonomiske interesser som legger føringene for digitaliseringen.
Forslagsstillerne viser til rapporter fra blant annet UNESCO og OECD, som antyder at utstrakt bruk av digitale enheter ikke nødvendigvis gir bedre resultater, og i noen tilfeller kan virke negativt. De peker på at mange lærere og foreldre opplever at skjermbruken i dag er for omfattende, noe som kan gå ut over både konsentrasjon og søvnkvalitet hos barn og unge.
Et av hovedpunktene i forslaget er kravet om mer åpenhet rundt de faktiske kostnadene knyttet til digitale verktøy og lisensprogrammer i kommunene. Representantene mener at manglende oversikt over pengebruken gjør det vanskelig å ha en reell debatt om hvorvidt midlene heller burde vært brukt på trykte lærebøker eller flere lærere i klasserommet.
Videre foreslår representantene praktiske tiltak for å redusere skjermtiden. De ønsker at Utdanningsdirektoratet utarbeider en veileder som oppfordrer skolene til å innføre skjermfrie spisepauser. I tillegg foreslår de at digitale enheter som hovedregel ikke skal sendes med elevene hjem, for å begrense skjermbruk i fritiden og redusere konflikter knyttet til skade på utstyr.
Forslagsstillerne henter inspirasjon fra Sverige, hvor riksrevisjonen har satt i gang undersøkelser av skolemyndighetenes arbeid. De mener norske politikere har et ansvar for å stille utviklingen i bero frem til man har oppdatert kunnskap, for å sikre at norsk skole forblir en arena for læring på barnas premisser, fremfor å fungere som et utstillingsvindu for IT-bransjen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
