Vil kreve DNA-test for å hindre juks med statsborgerskap

Norske myndigheter foreslår nå en lovendring som skal gjøre det vanskeligere å omgå regelverket for statsborgerskap. Forslaget innebærer at instanser som tar imot farskapserklæringer for barn født i utlandet, skal kunne be om en DNA-test dersom det er tvil om barnets eller foreldrenes identitet.

Bakgrunnen for forslaget er utfordringer ved utenriksstasjonene. I land hvor offisielle fødselsdokumenter mangler eller har lav troverdighet, kan det være vanskelig å bekrefte familierelasjoner. Myndighetene frykter at enkelte oppgir uriktige opplysninger om farskap for at barnet automatisk skal få norsk statsborgerskap.

Hva betyr dette i praksis for de berørte? Hvis vilkårene for å be om DNA-test er oppfylt, vil det være forventet at partene bidrar med dette. Dersom en test viser at mannen ikke kan være barnets far, eller dersom vedkommende avslår å ta testen, vil farskapet ikke kunne fastsettes gjennom erklæring.

I tillegg foreslår departementet å stramme inn kompetansen ved utenriksstasjonene. Det foreslås at kun utsendt norsk utenrikstjenestepersonell skal ha myndighet til å ta imot farskapserklæringer. Honorære representanter skal ikke lenger ha denne oppgaven, da myndighetene ønsker at oppgaven utføres av personell med spesiell opplæring.

Forslaget inkluderer også en presisering i statsborgerloven. Det skal lovfestes at barn kun blir norsk statsborger ved fødselen dersom foreldreskapet følger barnelovens regler. Dette er ment som en tydeliggjøring av gjeldende rett, for å sikre et mer oversiktlig regelverk for familier med internasjonal tilknytning.