Vil luke ut utdaterte skjellsord fra norsk lovverk
Kathy Lie (SV), Freddy André Øvstegård (SV) og Cato Brunvand Ellingsen (SV) foreslår å fjerne diskriminerende og gammeldags begrepsbruk om funksjonshemmede fra norsk lov for å sikre en moderne rettstilstand.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Representanter fra SV har fremmet forslag om å modernisere språket i norsk lov.
- Begreper som 'sinnssyk' og 'åndssvak' anses i dag som stigmatiserende.
- Målet er å bringe lovverket i tråd med internasjonale rettighetskonvensjoner.
Kort fortalt
- Representanter fra SV har fremmet forslag om å modernisere språket i norsk lov.
- Begreper som 'sinnssyk' og 'åndssvak' anses i dag som stigmatiserende.
- Målet er å bringe lovverket i tråd med internasjonale rettighetskonvensjoner.
Dagens norske lovverk inneholder fremdeles ord som oppfattes som direkte støtende. Utvalgte lover, deriblant skadeserstatningsloven, benytter betegnelser som «sinnssyk» og «åndssvak» for å beskrive menneskelige tilstander. Forslagsstillerne mener denne språkbruken er utdatert og bidrar til unødig stigmatisering av personer med funksjonsnedsettelser.
Kathy Lie (SV), Freddy André Øvstegård (SV) og Cato Brunvand Ellingsen (SV) påpeker at språket i lovverket ikke bare er en teknisk detalj, men et verktøy som opprettholder fordommer. Ved å benytte begreper som minner om en medisinsk forståelse av funksjonshemming, kan loven bidra til å se på funksjonshemmede som bærere av en «feil», fremfor å fokusere på barrierene samfunnet skaper.
Forslaget legger vekt på at endringen er nødvendig for å følge opp internasjonale forpliktelser, spesielt knyttet til FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonens artikler om verdighet og ikke-diskriminering står sentralt i argumentasjonen for hvorfor revisjonen er påkrevd nå.
Selv om forslaget tar sikte på en omfattende språklig opprydning, understreker representantene at selve innholdet og substansen i lovverket skal bestå. Endringen handler om å erstatte foreldede uttrykk med moderne, nøytral og inkluderende terminologi som reflekterer dagens samfunnssyn på menneskerettigheter.
Saken er nå sendt videre til behandling i Stortinget. Dersom forslaget vinner frem, vil regjeringen få i oppgave å foreta en full gjennomgang av lovverket. Resultatet av dette arbeidet skal senere legges frem for Stortinget i form av konkrete endringsforslag som skal sikre at norsk rettsspråk blir mer inkluderende.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
