Voldsutsatte får styrket rettssikkerhet: Tiårsfrist for erstatning fjernes
Stortinget har enstemmig vedtatt at voldsutsatte kan få vurdert erstatningskrav på nytt etter ti år. Samtidig innføres strengere regler for å beskytte skjulte adresser og identiteter i rettssalen.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Tiårsfristen for å begjære gjenåpning av erstatningskrav knyttet til straffesaker fjernes.
- Nye regler skal hindre at voldsutsatte med skjult adresse blir avslørt i rettssaker.
- Vedtaket skal sikre bedre rettssikkerhet og etterlevelse av internasjonale konvensjoner.
Kort fortalt
- Tiårsfristen for å begjære gjenåpning av erstatningskrav knyttet til straffesaker fjernes.
- Nye regler skal hindre at voldsutsatte med skjult adresse blir avslørt i rettssaker.
- Vedtaket skal sikre bedre rettssikkerhet og etterlevelse av internasjonale konvensjoner.
Nå blir det lettere for ofre for alvorlig kriminalitet å kreve oppreisning lenge etter at en straffesak er avsluttet. Stortinget har vedtatt å fjerne den absolutte tiårsfristen for å begjære gjenåpning av sivile erstatningskrav som springer ut av en straffesak. Endringen er ment å rette opp i urimelige utslag der fornærmede tidligere har mistet muligheten til å få saken sin vurdert på nytt.
Beslutningen innebærer at gjenåpningssaker som gjelder sivile krav nå kan behandles selv om det har gått mer enn ti år siden kravet opprinnelig ble pådømt. Dette gjelder både når straffesaken i seg selv gjenåpnes, og i tilfeller der man kun ønsker en ny vurdering av erstatningsspørsmålet. Endringen skal bidra til at ofre for vold får en tryggere prosess.
I tillegg til endringene i straffeprosessloven, har Stortinget vedtatt nye regler i tvisteloven for å beskytte voldsutsatte. Personer med sperret eller skjult adresse, eller som har fått innvilget fiktiv identitet, skal ikke lenger risikere å få sine personopplysninger avslørt under parts- og vitneavhør. Retten får nå hjemmel til å begrense innsyn og bruke fysiske eller tekniske tiltak for å verne vitnets identitet.
Bakgrunnen for lovendringene er et ønske om å styrke rettssikkerheten for de mest sårbare partene i rettsvesenet. Ved å hindre at beskyttede adresser kommer på avveie i rettsdokumenter eller gjennom vitneplikt, skal Norge bedre ivareta forpliktelser etter blant annet Istanbulkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Lovendringene ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Endringene trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer, og innebærer også overgangsregler som sikrer at de nye rettighetene får virkning for erstatningssaker som begjæres gjenåpnet etter ikrafttredelse. Dette markerer en betydelig styrking av ofres rettigheter i det norske rettssystemet.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
