Nå innføres EUs klimakvoter ved import av varer til Norge

Norge tar nå i bruk EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) for å sikre at varer produsert utenfor EØS-området møter samme karbonkostnad som varer produsert innenfor. Den nye loven innebærer at aktører som importerer visse typer varer, blir pålagt strenge krav om rapportering av utslipp og levering av kvotesertifikater.

Formålet med det nye regelverket er å motvirke såkalt karbonlekkasje, hvor produksjon flyttes til land med svakere klimakrav. Ved å innføre denne mekanismen ønsker myndighetene å beskytte konkurranseevnen til norsk og europeisk industri mot produsenter i tredjeland som ikke har tilsvarende klimabelastninger i sin produksjon.

Under behandlingen i Stortinget ble det reist bekymring knyttet til utfasingen av vederlagsfrie klimakvoter. Senterpartiet og Rødt fremmet et forslag om at regjeringen snarest burde utarbeide en strategi for å sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår for norsk fastlandsindustri som kan miste sine konkurransefortrinn. Flertallet i Stortinget stemte imidlertid ned dette forslaget.

Det ble også debattert om den nye loven gir myndighetene for vidtrekkende fullmakter til å fastsette forskrifter uten tilstrekkelig parlamentarisk kontroll. Særlig Rødt uttrykte skepsis til behandlingen av saken, som de mente bar preg av tidspress og uavklarte spørsmål knyttet til delegerte myndigheter.

Loven inneholder nå hjemler for tilsyn, opplysningsplikt og sanksjoner som overtredelsesgebyr dersom aktører ikke følger reglene. Det er foreløpig ikke fastsatt en nøyaktig dato for når loven trer i kraft, da dette krever at CBAM-forordningen først innlemmes formelt i EØS-avtalen av EØS-komiteen.