Nytt klimagrep for industrien: Foreslår karbontoll på importvarer

Norsk industri står overfor store endringer når Stortinget nå behandler forslaget om å innføre EUs karbongrensejusteringsmekanisme, kjent som CBAM. Ordningen innebærer at importører av utvalgte varer, som stål og aluminium, må rapportere utslipp og kjøpe sertifikater som tilsvarer karboninnholdet i varene. Formålet er å hindre såkalt karbonlekkasje, der produksjon flyttes til land med svakere miljøkrav.

Flertallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, støtter forslaget. De mener loven er nødvendig for å opprettholde konkurransekraften for norske produsenter i møte med økte klimakrav i EU.

Selv om flertallet støtter hovedtrekkene, har Senterpartiet og Rødt fremmet et eget forslag om at regjeringen snarest må utarbeide en strategi. De frykter at når vederlagsfrie kvoter i det europeiske klimakvotesystemet fases ut, kan norske bedrifter miste viktige konkurransefortrinn som CBAM ikke alene kan veie opp for.

Representanten fra Rødt varsler samtidig at partiet vil stemme imot lovforslaget i sin helhet. Rødt peker på at saken bærer preg av tidspress, og uttrykker bekymring for at forslaget gir regjeringen for vide fullmakter. Partiet frykter at dette kan svekke Stortingets faktiske handlingsrom og kontroll.

Saken er nå klar for debatt i Stortinget, hvor det endelige vedtaket skal fattes. Dersom loven blir vedtatt, vil den regulere hvordan karbonpriser på importvarer skal håndteres i Norge for å sikre samsvar med EØS-regelverket. Systemet er planlagt å være i drift fra 2027.