Nytt klimahopp: Regjeringen vil innføre CO2-avgift på varer fra utlandet

Nå kan det bli dyrere for norske bedrifter å importere varer med høyt klimaavtrykk fra land utenfor Europa. Regjeringen har lagt frem forslag om en ny lov som skal justere karbonprisen ved import av utvalgte varer. Dette er et omfattende klimatiltak som skal sørge for at importvarer fra land utenfor EØS ilegges en karbonkostnad som tilsvarer prisen i EUs eget klimakvotesystem. Hva betyr dette egentlig for deg og lommeboken? Målet er å skape like konkurransevilkår for norske og utenlandske produsenter.

Forslaget rammer import av produkter i sektorer som sement, jern, stål, aluminium, gjødsel, hydrogen og elektrisitet. Ved å innføre denne mekanismen, ønsker myndighetene å motvirke såkalt karbonlekkasje – en situasjon der bedrifter flytter produksjon og utslipp til land med mindre ambisiøs klimapolitikk. Samtidig skal det motivere land utenfor EØS til å innføre karbonprising på lik linje med kvoteprisen i Europa.

For å gjennomføre dette i praksis, foreslår departementet at importører må søke om godkjenning som såkalte «CBAM-deklaranter». Disse må deretter rapportere klimagassutslippene fra produksjonen av varene de importerer, og levere inn egne sertifikater som tilsvarer disse utslippene. Det blir dermed et strengt system for å holde oversikt over hvor mye CO2 som faktisk ligger innbakt i produktene vi henter inn.

Det legges opp til en omfattende administrativ rigg for å håndheve det nye regelverket. Miljødirektoratet og Skatteetaten er tiltenkt sentrale roller med kontrollansvar og autorisasjon av importører, mens Tolletaten får oppgaver knyttet til rapportering av importdata. Regjeringen understreker viktigheten av forutsigbarhet for næringslivet, og arbeider for at de nye reglene skal gjelde fullt ut i Norge fra 1. januar 2027.

Siden forslaget ble lagt frem 27. mars 2026, er det ennå i en tidlig fase av den parlamentariske behandlingen. Det gjenstår nå at forslaget blir debattert og votert over i Stortinget. Dersom loven vedtas, vil den markere en betydelig endring i hvordan Norge håndterer klimaansvaret i en global handelspolitisk sammenheng, der målet om utslippskutt blir koblet tettere til toll- og handelsbetingelser.