Politiet får nye fullmakter til biometrisk ID-sjekk i krise
Stortinget har enstemmig vedtatt omfattende endringer i grense- og utlendingsloven for å koble norske datasystemer tettere sammen med europeiske Schengen-registre.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Politiet får lov til å ta fingeravtrykk og ansiktsfoto av ukjente personer ved ulykker eller terrorangrep.
- Norge knyttes tettere til EUs informasjonssystemer for bedre kontroll ved grensepasseringer.
- Alle innsamlede biometriske data skal slettes så snart identiteten er bekreftet.
Kort fortalt
- Politiet får lov til å ta fingeravtrykk og ansiktsfoto av ukjente personer ved ulykker eller terrorangrep.
- Norge knyttes tettere til EUs informasjonssystemer for bedre kontroll ved grensepasseringer.
- Alle innsamlede biometriske data skal slettes så snart identiteten er bekreftet.
Et enstemmig Storting har vedtatt å innføre nye regler som knytter norske datasystemer for grensekontroll og visum tettere til resten av Europa. Formålet med de nye lovendringene er å styrke sikkerheten og bedre informasjonsutvekslingen mellom Schengen-landene.
En av de mest konkrete endringene er at politiet nå får nye fullmakter til å hente inn biometriske opplysninger, som ansiktsfoto og fingeravtrykk, av ukjente personer som ikke kan legitimere seg i forbindelse med naturkatastrofer, ulykker eller terrorangrep. Hensikten er at politiet raskere skal kunne fastslå identiteten til personer i kritiske situasjoner.
Loven stiller strenge krav til personvern i denne prosessen. Det er lovfestet at de biometriske opplysningene utelukkende kan brukes til identifikasjon i de aktuelle krisetilfellene, og at informasjonen skal slettes umiddelbart etter at søket er gjennomført og identiteten verifisert.
Videre innebærer vedtaket omfattende tilpasninger av utlendingsloven og loven om Schengen informasjonssystem (SIS). Dette er en nødvendig oppfølging av EUs regelverk for å sikre at Norge effektivt kan samhandle med europeiske systemer for visumkontroll og migrasjon.
De nye reglene er en del av en større satsing på interoperabilitet, som betyr at ulike nasjonale og felleseuropeiske systemer skal kunne «snakke sammen» bedre. Endringene trer i kraft på tidspunkter som Kongen i statsråd bestemmer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
