Regjeringen sier nei til ny FN-klagerett for barn og funksjonshemmede
Regjeringen vil foreløpig ikke gi individer klagerett direkte til FNs komiteer for sosiale rettigheter, barn og funksjonshemmede. De frykter usikre konsekvenser og begrenset nasjonalt handlingsrom.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen foreslår å ikke slutte seg til nye internasjonale individklageordninger nå.
- Årsaken er usikkerhet rundt konsekvensene for norsk rett og politisk handlingsrom.
- Norge vil heller styrke nasjonale klageordninger fremfor å gi FN-komiteer mer makt.
Kort fortalt
- Regjeringen foreslår å ikke slutte seg til nye internasjonale individklageordninger nå.
- Årsaken er usikkerhet rundt konsekvensene for norsk rett og politisk handlingsrom.
- Norge vil heller styrke nasjonale klageordninger fremfor å gi FN-komiteer mer makt.
Regjeringen Solberg har lagt frem en stortingsmelding der de konkluderer med at Norge foreløpig ikke bør slutte seg til de valgfrie tilleggsprotokollene om individklagerett til tre sentrale FN-konvensjoner. Dette gjelder konvensjonene om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnekonvensjonen, samt konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
I dag kan enkeltpersoner i Norge allerede klage inn saker til andre internasjonale organer, som Den europeiske menneskerettsdomstol. En ny individklagerett til FN-organene ville gitt innbyggere en mulighet til å få prøvd påstander om rettighetsbrudd direkte for disse komiteene. Regjeringen mener imidlertid at dette skaper for stor usikkerhet rundt hvordan konvensjonene vil tolkes i fremtiden.
Et hovedargument fra regjeringen er frykten for økt rettsliggjøring av politiske beslutninger. Mange av rettighetene i disse konvensjonene er formulert som målsettinger, og innebærer positive forpliktelser for staten. Regjeringen peker på at hvordan slike rettigheter tolkes kan få store budsjettmessige konsekvenser og begrense Stortingets mulighet til å prioritere fellesskapets ressurser.
Videre stiller regjeringen spørsmål ved om FN-komiteene er tilstrekkelig rigget for denne typen behandling. De peker på at mange av medlemmene i komiteene ikke er jurister med dommererfaring, og at sekretariatene har begrenset kapasitet og lite kjennskap til norske samfunnsforhold. Regjeringen mener derfor at nasjonale domstoler og kontrollorganer er bedre egnet til å vurdere slike saker.
I stedet for å slutte seg til de internasjonale ordningene, ønsker regjeringen å satse videre på å styrke nasjonale klageordninger. De viser til at det allerede pågår prosesser for å gjøre nasjonale klageveier mer tilgjengelige og effektive, særlig for barn. Regjeringen understreker at de vil fortsette å jobbe aktivt for å styrke menneskerettighetene både nasjonalt og internasjonalt, men mener at det nåværende systemet gir en sterk beskyttelse av rettighetene i Norge.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
