Lystinget Logo
Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

Stortinget sier nei til nye internasjonale klageordninger for menneskerettigheter

Stortinget har behandlet regjeringens melding om FNs individklageordninger. Et flertall konkluderer med at usikkerhet knyttet til rettslige konsekvenser og nasjonalt handlingsrom gjør at Norge ikke tilslutter seg ordningene nå.

Stortinget sier nei til nye internasjonale klageordninger for menneskerettigheter
Foto: Illustrasjonsbilde
KI-generert innhold

På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.

Publisert:08.04.2026
Oppdatert:12.05.2026
Forslag fra:

Kort fortalt

  • Stortinget har ferdigbehandlet saken om å bli med i tre nye internasjonale klageordninger for menneskerettigheter.
  • Flertallet mener det er for stor usikkerhet om hvordan disse vil påvirke norske prioriteringer og handlingsrom.
  • Alle alternative forslag om å ratifisere ordningene eller utrede dem nærmere ble nedstemt av flertallet.
Hva mener partiene?
KI-Generert Innhold

Stortinget har i dag avsluttet behandlingen av de foreslåtte individklageordningene knyttet til FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barns rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Etter en grundig politisk prosess konkluderte Stortinget med å legge saken til protokoll, noe som i praksis betyr at regjeringens innstilling om å ikke gå videre med ratifisering nå blir stående.

Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har begrunnet valget med betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene av en tilslutning. Bekymringen dreier seg særlig om hvordan konvensjonsorganene vil tolke vagt formulerte bestemmelser, og i hvilken grad dette kan medføre en rettsliggjøring av politiske beslutninger. Folkevalgte organer bør, ifølge flertallet, selv ha mandat til å prioritere mellom ulike gode formål uten overnasjonal overstyring.

Opposisjonspartiene Venstre og Sosialistisk Venstreparti var sterkt uenige i denne vurderingen. De fremmet en rekke forslag for å tvinge frem en ratifisering, samt forslag om å etablere en egen nasjonal klageordning for barn for å sikre bedre rettighetsvern. Disse partiene argumenterte for at Norge, som en pådriver for menneskerettigheter internasjonalt, burde lede an ved å underkaste seg det internasjonale overvåkningssystemet.

Det ble også fremmet forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti om å be regjeringen vurdere saken på nytt når FNs barnekomité har fått mer praksis å vise til. Dette forslaget, i likhet med de andre endringsforslagene fra mindretallet, fikk ikke tilstrekkelig støtte i salen og falt derfor under voteringen.

Resultatet betyr at status quo opprettholdes. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke etterlevelsen av konvensjonene innenfor rammene av dagens system, uten at Norge går inn i de foreslåtte internasjonale individklageordningene. Stortinget anser dermed saken for ferdig behandlet.

Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.